Menig Claus’en forlater oss i dag, 7 juni 2010

Disse siste timene er akkurat som en vanlig dag. Går jo ikke å fortelle han at snart er hele livet hans snudd på hode. Boffer godmorgen til nabohunder, strever med å få med seg noen ut i hagen, jakter på bier, spiser litt mat og drikker litt vann, boffer infernalsk på en katt som våget seg inn på plenen, sover litt, spiser en denta-stikk(de er nam). Vi har én igjen av de, skal han også få, kan egentlig få alt han vil i dag. Alt vi har igjen av ”nam” også, alle klemmene og kosen alle de fine ordene.
Vi andre venter på beskjed om vi får snakke med noen under overlevering eller om vi bare må ”droppe” han sammen med alt utstyret på gitt sted uten noe mer informasjon og det var det.
Det kjennes veldig feil å ikke få vite hva som skjer med han videre. Det vi vet er at han dimmes pga halting og forkalkninger i albue (mest sannsynlig albueleddsdysplasi/albueleddartrose). Har forstått det sånn at det er en svak grad, men kan da ikke brukes i forsvaret. Ingen enkel dag.