Sivil Claus’en bor fortsatt hos oss mens vi venter på avklaring.

Det kan ta noen uker.
Man må velge sine fighter med tenåringshunder. Det er for eksempel ikke noe vits å renne huset rundt i farlig fart for å redde papirer som regnskapsføreren ikke lenger anser som lesbare. Godluktene inngåtte støvler bør man redde for det kan bli dyrt.

Nabobestemora for eksempel er artig. Har rullator man bør redde bestemora fra når den er i gang. Bestemora kan ikke løpe eller gå noe særlig men sitter i stolen sin og har ofte ting i hendene, de er det greit å ta, ingen løper etter for å si det sånn. Frokost, lommetørkler, papir, aviser, kryssord mmmmm moro moro.

Claus'en dimmes

Veterinæren anbefaler dimming fra forsvaret. Det er konstanter AD av den arvelige typen.

Verdens største valp versus verdens minste forvert.

Vi skal gjøre lekser,det er kjedelig. Se! vi har like store ”føtter”.

Her må man gå taktisk frem, klistre seg helt innpå, ikke alltid man greier å forstyrre nok da må man bare bruke litt kropp og tyngde,jeg har større hode .

Ikke sånne potesokker jeg ville ha valgt, men greit nok.

Dette tar for laaang tid . phhuuuuu

Love you baby,funker hver gang.

Bli forvert i forsvaret?

Litt håp for Claus sin forkalkning.

Nå blir det møte til mandag der de skal diskutere kikkehulloperasjon. Ikke så omfattende og da er det litt håp for at han kan bli bedre. Han er jo bare 9 mnd så da kanskje leddet kan renses opp å bli helt bra. Leste litt på brukshundforum og noen kunne bli bra forstod jeg. Her er det patruljering hele dagen på gress og myke underlag mens vi venter.
Og i påsken var det masse masse myk sne og løpe løpe løpe.


Hurra, jeg er kjempe svær, klin gæærn og driiiit farlig:-)

Da har analysen kommet fra lab.

Claus'en har forkalkninger i høyre kneledd. Og dommen faller etter lunch på onsdag. Da vedtas det operasjon eller retur til kennelen. Prognosen var dårlig så vi forbereder oss på det verste.

Menig Claus’en patruljerer nærområdet(veldig nært for nærsynte).

Katten til naboen er en trussel så her må det knurres buldrende og om ingen sier noe, boffes intens og om ingen sier noe, bjeffes for å innkalle forsterkninger.

Nabo til høyre valper i tre størrelser, boff boff jeg ser dere, freeze, noe som pleier å funke bra. Nabo til venstre, liten rosa valp som uoppfordret forteller navn og alder, boff boff, her blir man ignorert selv om man bjeffer høylytt så da er det bare å stå på om man ikke blir hentet inn å må ligge stille på teppet sitt til man har roet seg, betraktelig, og det er litt strengt så da kan man demonstrere med litt tungt langt utpust.

Nabo bak som man ikke ser men lukter, reelle trusler, to store med pels, markeres med boff knurr hysterisk bjeff og så må noen forsikre om at ingen kommer inn her, alle er trygge, så kan man tygge litt på grisehudbeinet sitt, men ute på verandaen kan man ikke være når man lukter de bak. Da får man ta skikkelig igjen på de små rosa og de med støttejul.

 Alt vel, vi er alene, alle er boffet i dekning og vi kan lade om.
Menig Claus'en.

Claus’en halter ennå. Vi gruer oss til mandag.

Når han er sliten, på asfalt i gangtempo, ser vi det. Hva vil analysen vise og hva skjer da om det er AD. Forsvaret har returordning med kennelen, nesten som en vare. Sånn er det for slike brukshunder. Blir så lei meg, snille snille sputnik hunden. Ligger og sover nå, snur og strekker seg med bena i været store lille valpen, løper litt i søvne, uvitende og fornøyd og lever med vondtene sine. Dette er hardt å takle synes jeg.

Ikke Yatzy'a det er såååååå kjedelig, ikke smaker de noe godt heller.

Menig Claus’en på ”fisketur” i påsken.

På lånt hytte i påsken, ikke det beste været de første dagene så det ble en del rastløs endring av liggeplass. Under bordet, tass tass tass, under sofaen, tass tass tass, på teppet…… i kjøkkengangen. Plutselig hørte vi en metallisk dunk dunk lyd etter tass tass?, flytte seg dunk dunk?, flytte seg raskt rundt i ring dunkkeridunkdunkdunk?? Noe satt fast på innsiden av bakbenet og derfra et fiskesnøre som i enden hadde en mutter. Clausen synes ikke det var noe morsomt med den greia som fulgte med han rundt i hytta. Viste seg å være en fiskekrok. Ikke var det morsomt at man forsøkte å klippe den av heller eller dytte den ut. Ikke vondt hverken så eller hørtes det ut for, men stå stille så man fikk den ut ville Claus’en ikke, den måtte dyttes videre der den stakk ut, kunne ikke dra den tilbake med mothaker. Da ble det vett-vakten i Telemark som viste seg å være på Gvarv i påsken, 2,5 timer kjøring hver vei.

Så etter 5 timer kjøring, Kr 2659 og en valp like lykkelig og turbo, selv som ”full mann” i narkoserus, var vi tilbake på trugene på vei til hytta en arbeidsdag senere(den med sol). 

 Hurra masse schne:-)